PREHABILITERING


Livets tøffeste kamp krever gode forberedelser.  Å styrkes i forkant kan gjøre mye for jobben i etterkant.

 

Hva er prehabilitering?

Prehabilitering er et ukjent begrep for mange, men egentlig er det ganske enkelt. Det handler om at personer som får en kreftdiagnose, får tilbud om et program som gjør dem bedre forberedt til behandlingen de skal gjennom.

Gjennom prehabilitering får pasienten en kombinasjon av helsetjenester fra diagnosen stilles til behandlingen starter.

Det starter med ernæringsveiledning med en ernæringsfysiolog, deretter persontilpasset fysisk trening med fysioterapeut, og så et lærings- og mestringskurs med en kreftsykepleier.

Den enkelte starter med det utgangspunktet den har, for å oppnå det beste resultatet for nettopp dem. Akershus Universitetssykehus var det første sykehuset som tok i bruk prehablilitering i Norge. De har oppnådd svært gode resultater i form av at pasientene er bedre rustet til behandlingen, føler seg bedre og må gjennomgå færre re-operasjoner.

 

Om prosjektet

"Kreftkampen" er et etablert og i noen tilfeller nesten forslitt uttrykk. Men det er faktisk slik det oppleves, og kanskje bør møtes.

Som den tøffeste kampen man blir nødt til å kjempe. Og da er gode forberedelser helt avgjørende.

Innen idretten er grundige forberedelser en selvfølge.

Ingenting skal overlates til tilfeldighetene i oppladingen til neste kamp. Vi vet at vi står bedre rustet når vi får trent oss opp både fysisk og mentalt. Og ikke minst, får nok og riktig ernæring. Det er viktig at kroppen får ekstra energi når den trenger det som mest, slik at man har noe å tære på i kampens hete.  Likevel er det for lite fokus på dette når det gjelder den aller tøffeste kampen – kreftkampen.
Dette må vi endre.



Ofte stilte spørsmål


Ernæring omfatter behovet for energi og andre næringsstoffer. Et godt kosthold gjør det lettere å bevare kroppsmasse og å opprettholde styrke, energi og immunforsvar. God ernæring er derfor avgjørende i møte med alvorlig sykdom.

Ved å gi kroppen riktig og god næring, gir man kroppen den beste forutsetning for å komme seg gjennom kreftbehandling, men å få en kreftdiagnose kommer ofte som et sjokk som kan utløse angst, sorg og sinne. Da er man kanskje ikke så mottakelig for informasjon relatert til ernæring. For mange blir det også vanskelig å opprettholde en optimal ernæringstilstand. Appetitten kan være redusert, eller det kan være vanskelig å tygge og svelge slik at det daglige næringsinntaket ikke blir tilstrekkelig til å dekke kroppens behov.

Medisinske næringsmidler er et av flere tiltak som inngår i myndighetenes anbefaling som et hjelpemiddel i forebygging og behandling av underernæring ved alvorlig sykdom. Med medisinske næringsmidler, som f.eks. næringsdrikker, sondeløsning og intravenøs ernæring kan du få i deg energi, protein, vitaminer og mineraler som kroppen din trenger.

Næringsdrikker er måltidserstattere som kan brukes når mat ikke smaker og det er viktigere enn noen gang å få i seg næring. De inneholder næringsstoffer man vanligvis får i seg gjennom å spise mat, som protein, karbohydrater og fett i tillegg til vitaminer, mineraler og sporelementer.

Næringsdrikker kan benyttes når man ikke klarer å få i seg den næringen man trenger på grunn av sykdom, skade eller andre tilstander som forhindrer eller reduserer matinntaket.

Ved en kreftdiagnose kan man får næringsdrikker på blå resept.

Sondeløsning er flytende næring som gis gjennom en sonde til magen eller direkte til tarmen når man ikke klarer å spise eller drikke tilstrekkelig selv. Den inneholder næringsstoffer man vanligvis får i seg fra maten man spiser, det vil si protein, karbohydrater og fett i tillegg til vitaminer, mineraler og sporelementer.

Sondeløsning benyttes gjerne dersom man ikke kommer i mål med bruk av næringsdrikker eller når det ikke er fysisk mulig å få i seg næringen gjennom å spise og drikke.

En klinisk ernæringsfysiolog har god kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og helse, og bruker denne kunnskapen til forebygging og behandling av ernæringsrelaterte sykdommer.

En klinisk ernæringsfysiolog er kvalifisert til å forebygge, utrede, diagnostisere og behandle ernæringsrelaterte tilstander og sykdommer hos personer i alle aldre og livsfaser. Kliniske ernæringsfysiologer har kompetanse til kritisk vurdering, formidling og utvikling av ernæringskunnskap.

Kliniske ernæringsfysiologer jobber ofte på sykehus, men stadig flere arbeider nå også i kommuner og fylkeskommuner.

Klinisk ernæringsfysiolog er en beskyttet tittel som krever autorisasjon fra Helsedirektoratet. Kliniske ernæringsfysiologer er derfor autorisert helsepersonell.

Kreftsykepleiere arbeider med kreftsyke pasienter og deres pårørende.

Kreftsykepleiere er sykepleiere med spesialisering innen kreftsykepleie. En kreftsykepleier har fokus på helhetlig omsorg for pasienter i alle aldre og deres pårørende.

Kreftsykepleieres arbeidsfelt er forebygging, behandling, lindring og rehabilitering til pasienter med kreft.

I tillegg har kreftsykepleiere en sentral oppgave innen veiledning, undervisning, utviklingsarbeid og forskning.

Kreftsykepleiere arbeider innenfor spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, i rehabiliteringsinstitusjoner og ulike private virksomheter.


Kreftbehandling er som det mest krevende løpet du aldri hadde tenkt å delta i.